Andel av befolkningen i Norge med et risikofylt alkoholkonsum målt gjennom Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT)

Open access

Abstract

BAKGRUNN – Vi var interessert i andelen av befolkningen i Norge som ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) sine retningslinjer burde få oppfølging av primærhelsetjenesten i henhold til tre ulike nivåer av risikodrikking. I tillegg undersøkte vi sammenhengen mellom risikofylt drikking og de demografiske variablene kjønn, alder og utdanning. MATERIALE OG METODE – I årene 2012 og 2013 gjennomførte Statistisk Sentralbyrå 4048 telefonintervjuer i et tilfeldig utvalg av befolkningen i alderen 16 til 79 år (svarprosent = 55,3 %). Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT), et screeninginstrument for primærhelsetjenesten, ble brukt til å kartlegge potensiell problemdrikking. Vi benyttet beskrivende statistikk og lineær regresjonsanalyse. RESULTATER – Omtrent 17 % av utvalget skåret innenfor grenseverdiene hvor WHO anbefaler enkel rådgivning og/eller videre oppfølging, Av disse var 2 % over grenseverdiene for de to alvorligste risikokategoriene. Det var mest risikofylt drikking blant menn, og spesielt menn i alderen 16 til 50 år. Blant kvinner var det mest risikofylt drikking i aldersgruppen 16 til 30 år. Regresjonsanalysen viste at alder, kjønn og utdanning predikerte AUDIT sumskårer. KONKLUSJON – En stor andel er innen den minst alvorlige risikogruppen, hvor enkle råd om å kutte ned på alkoholen har blitt foreslått som tiltak. Det er en stor overvekt av yngre (16 til 30 år) i denne gruppen, og fra aldersgruppen 20 år og eldre var det en stor overvekt av menn. Dette er individer som ikke nødvendigvis har et alkoholproblem, men som har økt risiko for negative konsekvenser som skader under beruselse, og/eller å utvikle misbruk eller avhengighet over tid.

Abstract

BAKGRUNN – Vi var interessert i andelen av befolkningen i Norge som ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) sine retningslinjer burde få oppfølging av primærhelsetjenesten i henhold til tre ulike nivåer av risikodrikking. I tillegg undersøkte vi sammenhengen mellom risikofylt drikking og de demografiske variablene kjønn, alder og utdanning. MATERIALE OG METODE – I årene 2012 og 2013 gjennomførte Statistisk Sentralbyrå 4048 telefonintervjuer i et tilfeldig utvalg av befolkningen i alderen 16 til 79 år (svarprosent = 55,3 %). Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT), et screeninginstrument for primærhelsetjenesten, ble brukt til å kartlegge potensiell problemdrikking. Vi benyttet beskrivende statistikk og lineær regresjonsanalyse. RESULTATER – Omtrent 17 % av utvalget skåret innenfor grenseverdiene hvor WHO anbefaler enkel rådgivning og/eller videre oppfølging, Av disse var 2 % over grenseverdiene for de to alvorligste risikokategoriene. Det var mest risikofylt drikking blant menn, og spesielt menn i alderen 16 til 50 år. Blant kvinner var det mest risikofylt drikking i aldersgruppen 16 til 30 år. Regresjonsanalysen viste at alder, kjønn og utdanning predikerte AUDIT sumskårer. KONKLUSJON – En stor andel er innen den minst alvorlige risikogruppen, hvor enkle råd om å kutte ned på alkoholen har blitt foreslått som tiltak. Det er en stor overvekt av yngre (16 til 30 år) i denne gruppen, og fra aldersgruppen 20 år og eldre var det en stor overvekt av menn. Dette er individer som ikke nødvendigvis har et alkoholproblem, men som har økt risiko for negative konsekvenser som skader under beruselse, og/eller å utvikle misbruk eller avhengighet over tid.

References

  • Aalto, M., Alho, H., Halme, J. T., & Seppä, K. (2009). AUDIT and its abbreviated versions in detecting heavy and binge drinking in a general population survey. Drug and Alcohol Dependence, 103(1–2), 25-29. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j. drugalcdep.2009.02.013

  • Aasland, O. G., & Johannesen, A. (2008). Screening and brief intervention for alcohol problems in Norway. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 25(6), 515–521.

  • Amundsen, E. J. (2010). Hvor mange misbrukere har vi? In E. J. Amundsen (Ed.), Hva er misbruk og avhengighet? Betegnelser, begreper og omfang (Vol. 4, pp. 56–69). Oslo: SIRUS.

  • Anderson, P., & Baumberg, B. (2006). Alcohol in Europe. A public health perspective. London: Institute of Alcohol Studies.

  • Andreasson, S., Holder, H. D., Norström, T., Österberg, E., & Rossow, I. (2006). Estimates of harm associated with changes in Swedish alcohol policy: results from past and present estimates. Addiction, 101(8), 1096–1105. doi: 10.1111/j.1360- 0443.2006.01485.x

  • Babor, T. F., Caetano, R., Casswell, S., Edwards, G., Giesbrecht, N., Graham, K., … Rossow, I. (2010). Alcohol: No ordinary commodity. Research and public policy. Second edition. New York: Oxford University Press.

  • Babor, T. F., & Higgins-Biddle, J. C. (2001). Brief intervention for hazardous and harmful drinking: a manual for use in primary care. Geneva: World Health Organization.

  • Babor, T. F., Higgins-Biddle, J. C., Saunders, J. B., & Monteiro, M. G. (2001). The Alcohol Use Disorders Identification Test: Guidelines for Use in Primary Care. (2nd ed.). Geneva: World Health Organization.

  • Bergman, H., & Källmén, H. (2002). Alcohol use among Swedes and a psychometric evaluation of the alcohol use disorders identification test. Alcohol and Alcoholism, 37(3), 245-251. doi: 10.1093/ alcalc/37.3.245

  • Edland-Gryt, M., Bryhni, A., Skretting, A., Lund, M., & Bye, E. K. (2012). Rusmidler i Norge. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.

  • Gomez, A., Conde, A., Santana, J., & Jorrin, A. (2005). Diagnostic usefulness of brief versions of Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT) for detecting hazardous drinkers in primary care settings. Journal of Studies on Alcohol and Drugs, 66(2), 305.

  • Gottlieb Hansen, A. B., Hvidtfeldt, U. A., Grønbæk, M., Becker, U., Søgaard Nielsen, A., & Schurmann Tolstrup, J. (2011). The number of persons with alcohol problems in the Danish population. Scandinavian Journal of Public Health, 39(2), 128–136. doi: 10.1177/1403494810393556

  • Holmila, M. (1995). Intoxication and hazardous use of alcohol: results from the 1992 Finnish Drinking Habits Study. Addiction, 90(6), 785–792. doi: 10.1046/j.1360-0443.1995.9067855.x

  • Huhtanen, P., Miekkala, M., Mustonen, H., & Mäkelä, P. (2011). Suomalaisten alkoholinkäyttötavat 1968–2008. Juomatapatutkimusten tuloksia. Rapport 26. Helsingfors: Institutet för hälsa och välfärd (THL).

  • Kringlen, E., Torgersen, S., & Cramer, V. (2001). A Norwegian psychiatric epidemiological study. American Journal of Psychiatry, 158(7), 1091–1098.

  • Kringlen, E., Torgersen, S., & Cramer, V. (2006). Mental illness in a rural area. Social psychiatry and psychiatric epidemiology, 41(9), 713–719.

  • Källmén, H., Wennberg, P., Leifman, H., Bergman, H., & Berman, A. H. (2011). Alcohol Habits in Sweden during 1997–2009 with Particular Focus on 2005 and 2009, Assessed with the AUDIT: A Repeated Cross-Sectional Study. European Addiction Research, 17(2), 90–96.

  • Lim, S. S., Vos, T., Flaxman, A. D., Danaei, G., Shibuya, K., Adair-Rohani, H., …Ezzati, M. (2012). A comparative risk assessment of burden of disease and injury attributable to 67 risk factors and risk factor clusters in 21 regions, 1990–2010: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2010. Lancet, 380(2224–60).

  • Mathiesen, E., Nome, S., Richter, J., & Eisemann, M. (2013). Alcohol use patterns in a Norwegian general population-based sample with special reference to socio-demographic variables. Journal of Public Health, 1–9.

  • Meld.St. 30 (2011-2012). Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitkk. Alkohol – narkotika – doping. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

  • Norström, T., & Pape, H. (2012). Associations between adolescent heavy drinking and problem drinking in early adulthood: Implications for prevention. Journal of Studies on Alcohol and Drugs, 73, 542– 548.

  • Reinert, D. F., & Allen, J. P. (2007). The alcohol use disorders identification test: an update of research findings. Alcoholism: Clinical and Experimental Research, 31(2), 185– 199.

  • Saunders, J. B., Aasland, O. G., Babor, T. F., De La Fuente, J. R., & Grant, M. (1993). Development of the Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT): WHO Collaborative Project on Early Detection of Persons with Harmful Alcohol Consumption-II. Addiction, 88(6), 791–804. doi: 10.1111/j.1360-0443.1993.tb02093.x

  • Skog, O.-J. (1985). The Collectivity of Drinking Cultures: A Theory of the Distribution of Alcohol Consumption. British Journal of Addiction, 80(1), 83–99. doi: 10.1111/ j.1360-0443.1985.tb05294.x

  • Storvoll, E. E., Rossow, I., Moan, I. S., Norström, T., Scheffels, J., & Lauritzen, G. (2010). Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

  • Taylor, B., Irving, H. M., Kanteres, F., Room, R., Borges, G., Cherpitel, C., … Rehm, J. (2010). The more you drink, the harder you fall: A systematic review and meta-analysis of how acute alcohol consumption and injury or collision risk increase together. Drug and Alcohol Dependence, 110(1–2), 108-116. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j. drugalcdep.2010.02.011

  • Torvik, F., Rognmo, K., & Tambs, K. (2012). Alcohol use and mental distress as predictors of non-response in a general population health survey: the HUNT study. Social psychiatry and psychiatric epidemiology, 47(5), 805–816. doi: 10.1007/ s00127-011-0387-3

  • Østhus, S. Bye, E. K., & Storvoll, E. E. (2011). Alkoholkonsum. In A. Skretting & E. Storvoll (Eds.), Utviklingstrekk på Rusmiddelfeltet (pp. 82–95). Oslo: SIRUS.

Aalto, M., Alho, H., Halme, J. T., & Seppä, K. (2009). AUDIT and its abbreviated versions in detecting heavy and binge drinking in a general population survey. Drug and Alcohol Dependence, 103(1–2), 25-29. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j. drugalcdep.2009.02.013

Aasland, O. G., & Johannesen, A. (2008). Screening and brief intervention for alcohol problems in Norway. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 25(6), 515–521.

Amundsen, E. J. (2010). Hvor mange misbrukere har vi? In E. J. Amundsen (Ed.), Hva er misbruk og avhengighet? Betegnelser, begreper og omfang (Vol. 4, pp. 56–69). Oslo: SIRUS.

Anderson, P., & Baumberg, B. (2006). Alcohol in Europe. A public health perspective. London: Institute of Alcohol Studies.

Andreasson, S., Holder, H. D., Norström, T., Österberg, E., & Rossow, I. (2006). Estimates of harm associated with changes in Swedish alcohol policy: results from past and present estimates. Addiction, 101(8), 1096–1105. doi: 10.1111/j.1360- 0443.2006.01485.x

Babor, T. F., Caetano, R., Casswell, S., Edwards, G., Giesbrecht, N., Graham, K., … Rossow, I. (2010). Alcohol: No ordinary commodity. Research and public policy. Second edition. New York: Oxford University Press.

Babor, T. F., & Higgins-Biddle, J. C. (2001). Brief intervention for hazardous and harmful drinking: a manual for use in primary care. Geneva: World Health Organization.

Babor, T. F., Higgins-Biddle, J. C., Saunders, J. B., & Monteiro, M. G. (2001). The Alcohol Use Disorders Identification Test: Guidelines for Use in Primary Care. (2nd ed.). Geneva: World Health Organization.

Bergman, H., & Källmén, H. (2002). Alcohol use among Swedes and a psychometric evaluation of the alcohol use disorders identification test. Alcohol and Alcoholism, 37(3), 245-251. doi: 10.1093/ alcalc/37.3.245

Edland-Gryt, M., Bryhni, A., Skretting, A., Lund, M., & Bye, E. K. (2012). Rusmidler i Norge. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.

Gomez, A., Conde, A., Santana, J., & Jorrin, A. (2005). Diagnostic usefulness of brief versions of Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT) for detecting hazardous drinkers in primary care settings. Journal of Studies on Alcohol and Drugs, 66(2), 305.

Gottlieb Hansen, A. B., Hvidtfeldt, U. A., Grønbæk, M., Becker, U., Søgaard Nielsen, A., & Schurmann Tolstrup, J. (2011). The number of persons with alcohol problems in the Danish population. Scandinavian Journal of Public Health, 39(2), 128–136. doi: 10.1177/1403494810393556

Holmila, M. (1995). Intoxication and hazardous use of alcohol: results from the 1992 Finnish Drinking Habits Study. Addiction, 90(6), 785–792. doi: 10.1046/j.1360-0443.1995.9067855.x

Huhtanen, P., Miekkala, M., Mustonen, H., & Mäkelä, P. (2011). Suomalaisten alkoholinkäyttötavat 1968–2008. Juomatapatutkimusten tuloksia. Rapport 26. Helsingfors: Institutet för hälsa och välfärd (THL).

Kringlen, E., Torgersen, S., & Cramer, V. (2001). A Norwegian psychiatric epidemiological study. American Journal of Psychiatry, 158(7), 1091–1098.

Kringlen, E., Torgersen, S., & Cramer, V. (2006). Mental illness in a rural area. Social psychiatry and psychiatric epidemiology, 41(9), 713–719.

Källmén, H., Wennberg, P., Leifman, H., Bergman, H., & Berman, A. H. (2011). Alcohol Habits in Sweden during 1997–2009 with Particular Focus on 2005 and 2009, Assessed with the AUDIT: A Repeated Cross-Sectional Study. European Addiction Research, 17(2), 90–96.

Lim, S. S., Vos, T., Flaxman, A. D., Danaei, G., Shibuya, K., Adair-Rohani, H., …Ezzati, M. (2012). A comparative risk assessment of burden of disease and injury attributable to 67 risk factors and risk factor clusters in 21 regions, 1990–2010: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2010. Lancet, 380(2224–60).

Mathiesen, E., Nome, S., Richter, J., & Eisemann, M. (2013). Alcohol use patterns in a Norwegian general population-based sample with special reference to socio-demographic variables. Journal of Public Health, 1–9.

Meld.St. 30 (2011-2012). Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitkk. Alkohol – narkotika – doping. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

Norström, T., & Pape, H. (2012). Associations between adolescent heavy drinking and problem drinking in early adulthood: Implications for prevention. Journal of Studies on Alcohol and Drugs, 73, 542– 548.

Reinert, D. F., & Allen, J. P. (2007). The alcohol use disorders identification test: an update of research findings. Alcoholism: Clinical and Experimental Research, 31(2), 185– 199.

Saunders, J. B., Aasland, O. G., Babor, T. F., De La Fuente, J. R., & Grant, M. (1993). Development of the Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT): WHO Collaborative Project on Early Detection of Persons with Harmful Alcohol Consumption-II. Addiction, 88(6), 791–804. doi: 10.1111/j.1360-0443.1993.tb02093.x

Skog, O.-J. (1985). The Collectivity of Drinking Cultures: A Theory of the Distribution of Alcohol Consumption. British Journal of Addiction, 80(1), 83–99. doi: 10.1111/ j.1360-0443.1985.tb05294.x

Storvoll, E. E., Rossow, I., Moan, I. S., Norström, T., Scheffels, J., & Lauritzen, G. (2010). Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

Taylor, B., Irving, H. M., Kanteres, F., Room, R., Borges, G., Cherpitel, C., … Rehm, J. (2010). The more you drink, the harder you fall: A systematic review and meta-analysis of how acute alcohol consumption and injury or collision risk increase together. Drug and Alcohol Dependence, 110(1–2), 108-116. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j. drugalcdep.2010.02.011

Torvik, F., Rognmo, K., & Tambs, K. (2012). Alcohol use and mental distress as predictors of non-response in a general population health survey: the HUNT study. Social psychiatry and psychiatric epidemiology, 47(5), 805–816. doi: 10.1007/ s00127-011-0387-3

Østhus, S. Bye, E. K., & Storvoll, E. E. (2011). Alkoholkonsum. In A. Skretting & E. Storvoll (Eds.), Utviklingstrekk på Rusmiddelfeltet (pp. 82–95). Oslo: SIRUS.

Nordic Studies on Alcohol and Drugs

The Journal of Nordic Centre for Welfare and Social Issues

Journal Information


IMPACT FACTOR 2017: 0.683
5-year IMPACT FACTOR: 0.752


CiteScore 2017: 0.53

SCImago Journal Rank (SJR) 2017: 0.318
Source Normalized Impact per Paper (SNIP) 2017: 0.509



Metrics

All Time Past Year Past 30 Days
Abstract Views 0 0 0
Full Text Views 220 175 7
PDF Downloads 60 50 2